Om denne historien medfører riktighet eller ikke, kan du sjekke ut selv.
Her er uansett historien om min Stroganoff-gryte.
Ingredienser:
10-12 ferske champignon (trenger ikke være world-champignon)
1 sjalottløk
1 kepaløk
2 fedd hvitløk
300 gram kjøtt i strimler (helst fra storf)
2 store paprika
1 boks lettrømme
1 boks hakkede tomater
1 ss dijon sennep
Bladene fra to-tre stangselleri
Maltonsalt
Tellicherrypepper
Sopp før steking |
Først kapper jeg av stilkene på soppen, deler hatten i to, før jeg skiver dem pent opp. Soppen tørrstekes på høyeste temperatur i en stekepanne, sammen med bittelitt salt.
Dette får steke ganske lenge, helt til soppen har krympet inn til ca 1/3 av opprinnelig volum. Det er selvsagt meget viktig å holde soppen i konstant bevegelse under tørrstekingen, hvis ikke vil den sette seg fast i pannen. Når soppen er blitt lysebrun og ganske mye mindre, har jeg i en liten klatt smør (denne gangen var det dansk smør fra REMA), og litt pepper. Det viktige her, er at en skrur ned varmen før en har i smør, slik at det ikke blir svidd, men bare lett brunet.
Sopp etter steking |
Soppen har jeg over i en liten bolle, og der får den hvile litt.
Sjalottløken finhakkes, hvitløksfeddene grovhakkes, disse får kose seg i en mellomvarm stekepanne, sammen med litt dansk smør, kjøttstrimlene og salt og pepper. Når kjøttet begynner å bli passe brunt, har jeg i finhakkede blader fra stangselleri.
Seller'i blader her? Nei, dette er en aviskoisk. |
Så tømmer jeg alt fra stekepannen over i en gryte, og fyller på med en grovhakket kepaløk, soppen og enda litt mer smør.
Paprika skjæres i biter og haes en liten tur under grillen, før det også havner i gryten.
Til slutt tilsettes jeg rømme, tomater og sennep. Så får dette stå på lav varme ganske lenge - så en tur inn i kjøleskapet.
Fargerikt fellesskap |
Så blir det varmet opp igjen dagen etter, og servert sammen med fullkornsris og grønne erter.
Servert. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar